"Maria fant alltid en unnskyldning for å forsvinne på langhelger. Ingen visste helt hvor hun dro, men hun kom alltid tilbake med jordete støvler og et sjeldent, tilfreds smil. På 40-årsdagen hennes ga vi henne Snusmumrikken-koppen. Hun gråt nesten – for første gang forstod hun at vi så henne, virkelig så henne, for den frihetselskende sjelen hun var."

"Min tante Sofia er bare 152 cm høy, men jeg har aldri sett noen stå opp mot sjefen sin som henne. 'Livet er for kort til å være høflig mot idioter,' sier hun alltid over sin Lille My-kopp, fylt til randen med espresso så sterk at ingen andre tør drikke den. Koppen fikk hun av kollegene da hun vant sin første sak som advokat."

"Hver søndag morgen har Emma sin egen lille seremoni. Hun dekker bordet sitt med blomster fra balkongen, setter på klassisk musikk, og bruker sin Snorkfrøken-kopp til søndagskaffen. 'Uken starter med skjønnhet eller ikke i det hele tatt,' insisterer hun. De rosa blomstene på koppen matcher hennes håndmalte vannkanne – ikke tilfeldig, selvfølgelig."

"Når vi var små, kalte alle naboene Annes mor for 'Mummimamma'. Døren hennes var alltid åpen, kjøkkenet alltid varmt. Under koronaen bakte hun brød til hele gaten og satte poser på hver dørstokk. Da hun fylte 60, gikk 17 naboer sammen om en Mummimamma-kopp. Hun bruker den hver dag, og påstår at teen smaker bedre i den."

"Min bror Jakob har aldri hatt en plan i hele sitt liv. Da han var 25, dro han til Sør-Amerika med bare en sekk og kom tilbake tre år senere med flytende spansk og en tatovering ingen får se. Nå driver han en food truck som selger tacos med norske vri. Hans Stinky-kopp er full av kaffeflekker og sprekker – akkurat som livet hans. Og akkurat som ham, er den elsket av alle som kjenner den."

"Min historie med Helena strekker seg over 30 år. Hver gang livets stormer har kastet meg rundt, har hun vært fyrtårnet som viser veien hjem. Da vannrørene sprakk i leiligheten min klokken to på natten, var det Helena som dukket opp med verktøy og visdom. 'Dette fikser vi,' sa hun bare. Too-Ticky-koppen står nå på skrivebordet mitt, fylt med blyanter og en enkel påminnelse: Noen mennesker er hjertet i livene våre."

"Bestefar var sjømann i sine yngre dager. Nå sitter han på verandaen sin med sin Mummipappa-kopp, forteller historier om fjerne havner og stormer på åpent hav. 'Akkurat som Mummipappa,' smiler bestemor, 'blir historiene hans større for hvert år som går.' Men når barnebarna kryper opp i fanget hans, og hånden hans varmer seg på koppen, er det ingen tvil om at hjemmet er hans virkelige eventyr."